JA. Dette er matavfall:

• Grønnsaker
• Frukt
• Mel, gryn og sukker
• Brød og kaker
• Ris og pasta
• Fisk og skalldyr
• Fiskebein og små kjøttbein
• Eggeskall
• Ost
• Kaffegrut med og uten filter
• Teposer og teblader
• Nøtteskall
• Servietter og tørkepapir brukt til matsøl (i begrensede mengder)

NEI. Dette skal IKKE i matavfallet:

• Gress, jord og planterester - leveres i hageavfall på gjenvinningsstasjonen, fremmede plantearter kastes i restavfallet. 
• Avskårne blomster - kastes i restavfallet.
• Aske - dette er restavfall.
• Ekskrementer fra husdyr - dette er restavfall.
• Sneiper - dette er restavfall.
• Bleier - kastes i restavfallet.

JA. Dette er papp- og papiravfall:

• Aviser, blader og reklame.
• Skrivepapir.
• Pasta- , egg- og frokostblandingkartonger.
• Konvolutter.
• Drikkekartonger (også de med kork og aluminiumsbelegg).
• Pocketbøker
• Dorull- og tørkerullhylser.

NEI. Dette skal IKKE i papirdunken:

• Glanset julepapir, gavepapir og silkepapir kastes i restavfallet.
• Papir og kartong som er tilgriset med f.eks. matrester kastes i restavfallet.
• Matpapir og bakepapir - dette er restavfall.
• Kvitteringer er restavfall.

OBS!: Papiret skal IKKE pakkes inn i plastposer, men kastes løst i dunken.

JA. Dette skal i plastsekken:

• Plastposer
• Plastbegre og plastbokser
• Plastbrett for matvarer, f.eks. kylling, kjøttdeig o.l.
• Plastflasker og plastkanner for sjampo, dressing, vaskemidler o.l.
• Blomsterpotter og -brett i plast
• Plastemballasje for elektriske og elektroniske produkter

NEI. Dette skal IKKE i plastsekken:

• Emballasje som er satt sammen av ulike materiale, f.eks. poser med aluminiumsfilm på innsiden og poser som er satt sammen av både papir og plast. Dette skal i restavfallet.
• Tilgriset plastemballasje kastes i restavfallet
• Plast som ikke er plast eller emballasje; f.eks.  hageslanger, presenninger, skumgummi. Dette er restavfall.
• Stroppebånd og vedsekker skaper problemer i maskinene og skal kastes i restavfallet.
• Isopor leveres på gjenvinningsstasjonen.

JA. Dette kan du kaste som restavfall:

• Tilgriset emballasje av både plast og papir
• Bakepapir og matpapir
• Snus og sneiper
• Bind, tamponger
• Bomull, plaster og gasbind
• Barnebleier og voksenbleier
• Tilgrisete og ødelagte klær, sko og tekstiler
• Hundeposer og kattesand
• Aske som er helt avkjølt og godt innpakket
• Støvsugerposer
• Lær og gummi
• Kondomer
• Tannkost, dokost, oppvaskbørste
• Pensler, tusjer og penner
• CD-plater og videokasetter

NEI. Dette skal IKKE i restavfallet:

• Ting som går på strøm eller batterier eller leder strøm, leveres i EE-avfall på gjenvinningsstasjonen så miljøgifter tas forsvarlig hånd om og ikke brennes i ovn som ikke er laget for det.
• Farlig avfall leveres på gjenvinningsstasjonen
• Matrester kastes i matavfall
• Papiravfall kastes i papir så lenge det ikke er tilgriset.
• Plastemballasje kastes i plast så lenge det er rent,
• Glass - og metallemballasje kastes på returpunkter eller gjenvinningsstasjonen.

JA. Dette kan kastes som glass - og metallemballasje:

• Syltetøyglass og glassflasker
• Hermetikkbokser
• Aluminiumsformer og - folie
• Metallkorker/lokk
• Påleggstuber av metall
• Brus - og ølbokser uten pant
• Telysholdere i metall

NEI. Dette skal IKKE sorteres som glass - og metallemballasje:

• Porselen, keramikk og krystall kastes på gjenvinningsstasjonen
• Drikkeglass og tallerkener kastes på gjenvinningsstasjonen (mindre mengder kan kastes i restavfallet).
• Ildfaste former kastes på gjenvinningsstasjonen
• Speil kastes på gjenvinningsstasjonen
• Metallgjenstander som ikke er emballasje, som gryter, panner, strykegjern, motorer, jernrør etc. kastes på gjenvinningsstasjonen.
• Lyspærer kastes på gjenvinningsstasjoner eller leveres til butikker som selger tilsvarende.
• Vindusglass kastes på gjenvinningsstasjonen.
• Emballasje som er merket med “Ekstremt brannfarlig”, “Oksiderende”, “Meget giftig”, “Giftig” eller “Eksplosiv” leveres som farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Logo for matavfall I dunken med brunt lokk kan du kaste matavfall som ikke kan spises. Dette er for eksempel rester av frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, egg, ost, yoghurt, kaffefilter, teposer, muggent brød og annen bakst, tørkepapir og servietter brukt til å tørke bort mat. Ha avfallet i en brun matavfallspose og knyt godt igjen. 

Er du usikker på om maten må kastes? Se, lukt og smak på det før du eventuelt kaster det. 

Og du; blomster, aske og ekskrementer fra dyr skal i restavfallet. 

Matavfallet vi samler inn går til Mjøsanlegget på Lillehammer. Der gjøres det om til våtgjødsel, kompost og biogass. Gjødselen og komposten brukes i landbruk i regionen for å kunne dyrke ny og næringsrik mat, mens biogassen renses og brukes som drivstoff. 

Du kan lese mer om Mjøsanlegget her. 

Logo for papiravfallI dunken med blått lokk går aviser, blader, reklame, diverse emballasje i kartong, papir og konvolutter, tomme papirhylser fra toalettpapirrullen og papirposer. Metallspiraler og harde permer på bøker og notatblokker er ikke papir. Dette skal fjernes og kastes i restavfallet. 

Papiret, pappen og drikkekartongen som du kaster i dunken med det blå lokket presser vi til bunter på Frya. Deretter går buntene til andre land i Europa, som bruker papiret til å lage nytt papir eller kartong. Man sparer rundt 40-50 prosent mer energi på å lage nytt papir av gammelt, enn å lage nytt papir av trær. 

Logo for plastemballasje I plastsekken med MGR-logoen på kan du kaste plastemballasje. Dette er innpakning som har vært rundt matvarer og andre produkter. Eksempler på dette er plastposer, plastflasker, plastbeger, tuber i plast og tomme snusbokser. Hvis plastemballasjen er grisete, kan du skylle den i kaldt vann og ta en runde med oppvaskbørsten om nødvendig. Rist emballasjen drypptørr.

Plastemballasjen blir presset i bunter og sendt til Tyskland, eller andre europeiske land med store sorteringsanlegg. 66 prosent av plasten blir gjenvunnet til diverse nye plastprodukter som kasser, bokser, støvsugere, kleshengere og stolpegjerder. Den tredjedelen som ikke blir sortert ut består av forurensninger som matrester eller feilsorteringer, og plast som ikke egner seg til materialgjenvinning. 

Du kan lese mer om gjenvinning av plast på nettsidene til Grønt Punkt.

Logo for restavfallI dunken med grått lokk skal det som blir igjen når du har sortert ut det som er mulig å kildesortere. Avkjølt aske skal for eksempel i restavfallet, men i en godt knytt pose sånn at renovatørene ikke får støvet i øynene når de tømmer beholderen. 

Restavfallet sendes til forbrenning på Eidsiva bioenergi på Hamar. Der omdannes avfallet til fjernvarme som brukes for å varme opp hus og andre bygninger. 

Logo for glassemballasjeLogo for metallemballasjeGlass - og metallemballasje er glass og metall som det har vært noe i, gjerne mat eller drikke. Dette er for eksempel glassflasker, syltetøyglass, lokk og korker i metall, hermetikkbokser og tuber i metall, aluminiumsemballasje, telyskapsler og brus - og ølbokser uten pant.

Glass – og metallemballasjen som samles inn i Midt-Gudbrandsdalen sendes til Sirkels anlegg i Fredrikstad hvor det blir sortert, renset og foredlet for videre bruk. Glass og metall smeltes om til råmateriale for nye produkter. 100 prosent av utsortert glass – og metall blir sendt til materialgjenvinning og blir til nytt glass, ny metallemballasje, eller helt andre ting som isolasjon eller sykler. 

Du kan lese mer om hva Sirkel gjør her.