Hvorfor kan man ikke kaste alt i restavfallet?
I dunken med grått lokk skal det som blir igjen etter at du har sortert ut matavfall, papiravfall, plastemballasje, glass – og metallemballasje, farlig avfall og elektronisk avfall som batterier og lyspærer. Eksempler på hva du skal ha i restavfallsbeholderen er avkjølt aske (i en godt knytt pose), bleier, kattesand, hundeposer, vednett og blomster.
Restavfallet fra Midt-dalen sendes til forbrenning til Eidsiva bioenergi på Hamar. Der omdannes avfallet til fjernvarme som brukes for å varme opp hus og andre bygninger.
Vi ser at mye av det som havner i restavfallet ikke er restavfall og kunne vært sortert ut. Bare se på bildet. Der er plastemballasje, matavfall, metallemballasje og kartong kastet i restavfallet. Dette er ting som kunne vært materialgjenvunnet og blitt til nye produkter hvis det hadde blitt sortert ut. Ved å kildesortere begrenser vi nemlig uttaket av naturressurser, og sikrer at naturressursene som allerede er tatt ut får lenger levetid. Å gjenvinne avfall til nye råvarer krever i tillegg mindre energi enn når vi utvinner råvarer fra naturen. Mange av disse naturressursene er også ikke-fornybare, og vil en dag ta slutt.
I tillegg til at kildesortering er bedre for kloden er det også positivt for lommeboka. Renovasjonsavgifta styres etter hvilken størrelse på restavfallsbeholderen du har. Standard størrelse er 190 liter, men hvis du ser at du klarer deg med mindre kan du søke om å få en mindre restavfallsbeholder (140 liter) og du vil da betale mindre for renovasjon i året. Her er det viktig å huske på at lokket skal kunne legges helt nedpå beholderen på tømmedag. Det skal lønne seg å sortere.