Hva kan du ha i matavfallsbeholderen og hvorfor er det sånn?
Johnny Syversen/LOOP
Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart. Dette kan være rester av frukt og grønnsaker, kjøtt, fisk, ost, yoghurt, bakevarer, matolje, sauser, supper, desserter, og eggeskall. I matavfallsbeholderen kan du også kaste biologisk materiale som tørkepapir brukt til å tørke matrester med, kaffefilter og teposer.
Noe som ikke regnes som matavfall og dermed ikke skal kastes i matavfallsbeholderen er gress, jord og planterester, aske, bleier, hundeposer og kattesand. Dette kan du ha i restavfallsbeholderen. Hageavfallet kan også leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.
Hva skjer med matavfallet?
Matavfallet puttes i MGR sine matavfallsposer, og kastes så i avfallsbeholderen med brunt lokk. MGR samler inn matavfall fra husholdningene i Midt-Gudbrandsdalen før vi sender det til Mjøsanlegget på Lillehammer. På Mjøsanlegget sendes matavfallet til en trykkoker hvor det kokes på 138 grader i 20 minutter for å drepe bakterier og mykgjøre massen. Deretter utsettes massen for en hurtig dekompresjon, noe som resulterer i en dampeksplosjon. Her blir massen revet i stykker. Så starter nedbrytningen.
Under nedbrytningen dannes blant annet gassen metan. Noe av dette brukes i kokeprosessen, mens resten renses for CO2 og vanndamp, slik at metaninnholdet øker til 97-99%, og dermed blir biogass som kan brukes som drivstoff til gassdrevne kjøretøy.
Den våte delen som blir igjen tas ut og brukes til gjødsel i landbruket. På denne måten bidrar det til ny og næringsrik mat.
Hvorfor kan ikke bleier, aske, hageavfall eller ekskrementer sorteres som matavfall?
Avfall som ikke er organisk nedbrytbar mat får man ikke produsert biogass av. Det blir kun et restprodukt som tar opp deler av kapasiteten til biogassanlegget, og som deretter må sendes videre til forbrenning.
Du kan lese mer om produksjonen av biogass på Mjøsanlegget.no